Velkommen til seminar/ konferanse om innovasjon i offentlig sektor. En dag hvor næringslivsledere og ledere og andre beslutningstakere i offentlig sektor møter hverandre og utveksler informasjon, erfaringer og ideer om hvordan Norge kan bli et foregangsland hva gjelder innovasjon i offentlig sektor.

En offentlig sektor som ligger langt fremme hva gjelder innovative løsninger, og bruker det private aktivt i disse prosessene kan bli en viktig del av norsk verdiskaping og viktige eksportartikler i fremtiden. Hvordan kan innovasjon i offentlig sektor forstås? Hva er gjort foreløpig? Hvordan ligger Norge an sammenlignet med våre naboland, Europa og verden for øvrig? Hva kan vi lære fra andre land? Og hva skal til fremover for å sikre at Norge, representert ved norsk offentlig sektor og norske bedrifter, blir blant de fremste, om ikke ledende utviklere av innovative løsninger til offentlig sektor internasjonalt?

Dette søker vi svar på  2. september, når vi inviterer til seminar om innovasjon i offentlig sektor. Med oss har vi bl.a. Fornyingsminister Rigmor Aasrud og en rekke toppledere innen både det offentlige og privat næringsliv i Norge.

Dato: 2. september 2010

Sted: HSH, Henrik Ibsens gate 90, 0230 Oslo – 7etg.

Agenda:

Meld deg på i dag!

Deltagelse er gratis, men det er begrenset med plasser så vær snar med påmelding! KAN DU IKKE KOMME SELV? Send oss gjerne kontaktdetaljer til en kollega!

Vennlig hilsen
Alisdair Munro
Direktør, HSH Kunnskap og teknologi
e-post: am@hsh-org.no
Tlf: 922 94 443

Kunnskapsrike innvandrere kan være en kilde til entreprenørskap og innovasjon. I Silicon Valley er det minst en innvandrer på gründerteamet i over halvparten av de nyetablerte kunnskapsbedriftene. Utenlandsfødte representerer om lag 10 prosent av den arbeidende befolkning. Allikevel representerer de 25 prosent av antall vitenskapsmenn og ingeniører og nesten 50 prosent av doktorgradene. De har bidratt eksepsjonelt målt i antall Nobel Priser. På enkelte ingeniør høyskoler er fire femtedeler av doktorgradstudentene fra utlandet. Det påstås at universitetenes patent søknader korrelerer med antall utlendinger.

Her hjemme er det ikke uvanlig at de nye kunnskapsbedriftene har mange internasjonale talenter i staben. Et eksempel på dette er nettleser selskapet Opera Software med 55 nasjonaliteter blant sine 350 ansatte.

Mangfold ikke alltid riktig
En gruppe som er sammensatt av personer med ulik bakgrunn vil utfordre en problemstilling fra flere sider. Følgelig er det større sannsynlighet for at man finner en god løsning. Mangfold kan resultere i nyskaping. Det er imidlertid ikke vesentlig eller noen garanti for at innovasjon oppstår. Flere innovative land, som har blant de høyeste andeler patenter i verden, slik som Syd-Korea og Finland kjennetegnes av liten innvandring og en homogen befolkning.

Mangfold gir fordeler, men også kostnader. Det kan hindre innovasjon, men kan også bidra påpekes det i et nylig utarbeidet notat fra den London baserte tankesmien NESTA.

Det tar tid før mangfold gir resultater. En utenlandsk undersøkelse viser at mangfold gir økt kreativitet og fungerer bedre det lengre teamet arbeider sammen. Fordelen ved homogene grupper er at de finner det lettere å handle raskt. Kostnadene i forbindelse med homogene grupper er langt lavere i starten. Men over tid blir de heterogene grupper mer effektive etter som de lærer seg å samarbeide og utnytte deltagernes ulike ferdigheter og synspunkter.

Mangfold må ledes riktig
Det er imidlertid ikke bare et spørsmål om tid og tålmodighet. Undersøkelser viser at i halvparten av de kulturelt heterogene gruppene ble det redusert interaksjon mellom deltagerne. Større konflikter med hensyn til løsning av oppgaven, redusert samarbeid, samhørighet og engasjement. Mangfold må ledes riktig for å sikre seg gevinstene.

Det gir ikke uttelling om ikke ulike ideer bringes sammen. I et lokalsamfunn der de ulike grupper lever atskilt fra hverandre blir det ikke kreativt. Folk med ulike ideer må finne måter å treffe hverandre på og kommunisere.

Det er en utfordring å koordinere ulikheter. Feilkommunikasjon og misforståelser er vanligere, særlig dersom ikke alle snakker samme språk flytende. Nyskaping følger ofte av kombinasjoner av ulike ideer. Dersom deltagerne i et team ikke kan kommunisere blir det vanskelig for dem å dele ideer. Ofte blir det også vanskeligere å enes om en felles retning.

Ulikt sammensatte grupper er innovative bare når de opplever et sterkt fellesskap, som felles mål, verdier, språk, prosesser eller identitet. Når mangfold ikke har slikt lim kan resultatet bli lite innovasjon, men også føre til konflikter og underminere tilliten som er en forutsetning for nytenkning.

Innvandring bidrar til kulturelt mangfold. Dette kan være verdifullt i et samfunn som står overfor kompliserte utfordringer der det er behov for kreative løsninger. Mangfold bidrar med ytterliggere verktøy, ferdigheter og synspunkter som kan brukes til å løse utfordringene.

I bedrifter hvor kreativitet og nyskaping gir stor avkastning vil man virkelig få resultater av mangfold.

Hvordan komme videre?
Vi vet for lite om hvordan innvandringsmønsteret påvirker innovasjon. For å kunne drøfte temaet trenger vi økt kunnskap. Mye av vår fremtidige velferd er avhengig av innovasjon. Det mer vi blir avhengig av innovasjon fra kreative bysamfunn det mer vil vi trenge innvandrere som kan bidra. Dette stiller krav til vår evne til å absorbere påvirkningen fra innvandrerne. Et punkt basert innvandrer system (som i Canada) i den hensikt å bare slippe inn fagfolk som er verdifulle i en tradisjonell vitenskapelig og teknologidreven innovasjon kan vise seg å være feil i en økonomi, som Storbritannia, som er avhengig av mer skjult innovasjon som i kultur, underholdning, mote, design og finans.

Kanskje det ville være nyttigere å fokusere på hva slags mangfold vi ønsker fellesskapet trenger for å dele felles mål og verdier, felles prosedyre for hva som er ”fair” behandling samt nødvendige prosesser og møte plasser der ideer kan deles og kulturer utveksles.

Et mangfoldig samfunn blir kreativt i skjæringspunktene der ulike ideer og kulturer mingler og blandes. Innvandring vil bidra til innovasjon bare når man samtidig har en politikk som promoverer samhandling og integrering. Språk er kritisk.

Vi har muligheten til å tiltrekke oss innvandrere og integrere det de kan bidra med. Dette ville gjøre oss rikere, mer kreative og innovative. For samfunnet i sin helhet vil vi i stadig større grad være avhengig av innovasjon. Innvandrerne vil kunne bli en vesentlig kilde til økt dynamikk.

EU rangerer innovasjonsklimaet i en rekke land. Også USA er med i det European Innovation Scoreboard (EIS). En konkret utfordring for oss er at i oljesektoren registreres ikke brorparten av utviklingsarbeidet som FoU fordi det defineres som for nært de daglige gjøremål. Slik innovasjon i oljesektoren er helt vesentlig for Norge.

OECD har arbeidet med å forbedre definisjonen av innovasjon i den såkalte Oslo Manualen. Fra å ha et smalt fokus på teknologi inkluderer definisjonen nå også innovasjon i tjenestesektoren og i bransjer med lav teknologi.

Tradisjonelt brukes investeringer i FoU som en indikator på innovasjon. I følge nylig gjennomførte undersøkelser representerer disse investeringene imidlertid bare 11 prosent av de totale investeringer i innovasjon. Det er det britiske National Endowment for Science, Technology and the Arts (NESTA) som har kommet frem til dette. Det er stort behov for et godt mål på innovasjon. Det vanligste og mest aksepterte mål på innovasjon relaterer seg imidlertid fortsatt til den lineære modell som tar utgangspunkt i vitenskapelig forskning og teknologi tilpasset industrien. Det som gjelder er investeringer i FoU, antall patenter og antall nyutdannede forskere og teknologer.

Storbritannia viser vei.
Ideen om å etablere en egen ”Innovation Index” ble foreslått i Storbritannia allerede i 1994 av innovasjonsenheten i Industri og handelsdepartementet. Først i 2008 i dokumentet ”Innovation Nation” fikk imidlertid NESTA i oppgave å utvikle en ny indeks basert på en bred definisjon av innovasjon. For folk som bryr seg om fremtidsutsiktene for økonomien er denne indeksen like viktig som konsumprisindeksen.

Hittil har debatten i England vært fokusert på investeringer i forskning og utvikling (FoU). Dette vil fortsatt være viktig for nasjonens økonomiske utvikling. Men Englands økonomiske suksess vil også avhenge av evnen til kommersialisering, evnen til å innovere i tjeneste sektoren og de såkalte kreative næringer. Dette krever at det satses på en rekke områder fra design til organisasjonsutvikling.

Hovedmålet for indeksen er å gi en vesentlig bredere basis for regjeringens politikkutforming. Det viktigste i indeksen er følgelig å måle de årlige investeringer i innovasjon og betydningen dette har for økonomisk vekst og produktivitet. For det andre er indeksen et verktøy for å gi en bedre forståelse av innovasjon og avspeile de forskjellige måter innovasjon finner sted på i bedriftene. For det tredje får man et mål på klimaet for innovasjon samt hvor det kan forbedres. På sikt ønsker man også å måle innovasjon innen offentlig sektor.

Arbeidet med den nye indeksen har tatt nesten to år. Pilotutgaven som nylig ble lansert viser at den private sektor i England investerte mer i innovasjon enn mange sammenlignbare land. Indeksen deler innovasjon inn i syv ulike elementer.

Rasmus Falck - Mangeårig entreprenørskaps og “business angels” misjonær i NHO.

Design
Investeringer i design har av enkelte samfunnsøkonomer blitt beskrevet som ikke vitenskapelig FoU. Design kan være et kritisk element i innovasjonsprosessen i det den spiller en viktig rolle i utviklingen av et nytt produkt eller tjeneste. Denne kategorien inkluderer også investeringer i nye tjenester og finansielle produkter.

Organisasjonsutvikling
Organisasjonsmessige forbedring gir økt effektivitet. Investeringer i denne type kunnskap er kritisk for fortsatt å være konkurransekraftig samt være i stand til å utnytte innovative ideer kommersielt.

Opplæring
I følge indeksen er investeringer i arbeidsstyrken den enkelt faktor som gir størst uttelling for innovasjon. Slike investeringer er kritiske for en bedrifts innovative kapasitet. Dette er særlig viktig for tjeneste innovasjon.

Software
Investeringer i utvikling av software og databaser gir verdifulle aktiva.

Markedsundersøkelser
Dette er helt grunnleggende for innovasjon. Å identifisere markedspotensialer for produkter påviser den fremtidige etterspørsel. Kategorien inneholder også investeringer i merkevarebygging i forbindelse med produktlansering. Begge er strategiske elementer i innovasjonsprosessen.

Annet
Investeringer i ny kunnskap i forbindelse med utnyttelse av råvare ressurser og ideer som kan rettslig beskyttes fører begge til aktiva som bedriften kan utnytte kommersielt. Disse er ofte kapitalisert i regnskapet. Dette er for øvrig den minst betydningsfulle kategori i indeksen.

I følge den nye indeksen skyldes 2/3 av produktivitetsveksten i privat sektor i årene 2000 til 2007 innovasjon. Det er stor sammenheng mellom vekst og innovasjon. Dette ser ut til å gjelde de fleste bransjer. Det kan se ut som om Storbritannia har et gjennomsnittlig innovasjonsklima. Det kan imidlertid tyde på at man er noe dårligere innen områdene tilgang på finansiering, offentlige innkjøp som stimulerer til innovasjon og ferdigheter innen innovasjon.

Også vi har behov for en målestokk som måler det som er viktig i ulike sektorer og der dagens skjulte innovasjon er viktigere enn vitenskapelig basert innovasjon.

Ikke minst må vi måle det som er viktig for nettopp vår spesielle økonomi slik at våre politikere får bedre data å styre etter. Kanskje kan britenes nye indeks vise vei?

Møtes ble holdt hos Norsk Forskningsråd

Vårt medlemsmøte av 02.06 er nå gjennomført, og tilbakemeldingene har vært meget positive!

Vi har nå lagt ut presentasjonen fra Norsk Forskningsråd på medlemsområdet, som du finner her.

En stor takk går til Norsk Forskningsråd for et flott arrangement med høyt innovasjonsfaglig innhold, samt en meget hyggelig avslutning på Lorry.

Vi gleder oss til neste medlemsmøte 2. september, hvor temaet er innovasjon i offentlig sektor.

I dette videoklippet fra 1972 for en forsamling unge mennesker i Canada, gir han oss en utrolig inspirerende lignelse på hvorfor alle ledere bør være endringsoptimister. Dette er 5 minutter vel investert!

Se videoklippet her:
http://www.ted.com/talks/viktor_frankl_youth_in_search_of_meaning.html

Les Barrett Sheridan`s innlegg, Facebook’s Play to Take Over the Entire Internet

Konkurransen tok sikte på å finne finne globale aktører innen åpen innovasjon, som kjenner til og benytter seg av masse-deltakelse i prosjektene.

Les mer hos Computer Weekly, Software houses lead the open innovation trend

8 av 10 virksomheter mener innovasjon er største pådriver for å lykkes i markedet, og i
Norge har Norges Forskningsråd en unik posisjon og fordeler årlig over 6,2 milliarder
kroner til forskningsformål. Bli med på møtet og lær mer om hvordan samspillet mellom
forskere og innovatører kan utnyttes på best mulig vis.

Vi vil spesielt legge vekt på følgende temaer/problemstillinger:

• Hva kan Forskningsrådet tilby norsk næringsliv?
• Hvordan ser vi på sammenhengen mellom forskning og innovasjon
• Utfordringer i norsk innovasjons- og forskningspolitikk

Møtet kjøres i samarbeid med Norges Forskningsråd, og avholdes i deres lokaler i Stensberggata 26, like ved Bislett onsdag den 2. juni 2010 fra 15.00 til 20.00

Programmet er som følger:

15:00 – 15:15 Velkommen og introduksjon ved Truls Berg, IFN
15:15-16:00 Norges Forskningsråd- virkemidler og muligheter, avd. dir. Eirik Normann
16:00- 16:15 Pause
16:15 – 17:00 Innovasjon og forskning – utfordringer og muligheter ved Lars Espen Aukrust
17:00 – 18:00 Diskusjon og erfaringsutveksling – og vi lander som vanlig på 10 DO’s and 10 DON’Ts
18:00 – 18:30 Vi gir til beste en oppsummering av vårt første white paper
18.30 – 20:00 Middag på i 2. etasje på Homansbyens egen Theatercafe, inrestauranten Lorry

Påmelding skjer ved å svare på denne invitasjonen til styreleder Truls Berg på truls.berg@digitalinsight.no før endt arbeidstid fredag 29. mai 2010.

Vi anbefaler at flere fra samme virksomhet deltar for å sikre kortere vei fra impuls til praktisk nytte.
Hjertlig velkommen til nok et spennende medlemstreff!

Med vennlig hilsen
Styret i Innovation Forum Norway

Last ned denne invitasjonen som PDF

Klikk her for å Laste ned

Vertskap er Brand Management Group

Tema; Innovasjon i forretningsmodeller – hvor gode er vi egentlig?

• Innledning ved Terje Sand og IFF
• 16.30 Diskusjon og erfaringsutveksling
• 18.30 Påfølgende middag

14.-18. februar 2010

Årets studietur går til Nice og Sophia Antipolis, Europas største forskningspark, se separat studieturagenda

Torsdag 15. april kl.15.00

Vertskap er Capgemini

Tema; Kvinners innovasjonskapasitet – en underutnyttet ressurs?

• Innledning ved Anne Grete Solberg
• 16.30 Diskusjon og erfaringsutveksling
• 18.30 Påfølgende middag

Onsdag 2.  juni kl.15.00

Vertskap er Norges Forskningsråd

Tema; Innovasjon og forskning. Utfordringer og muligheter

• Innledning v/Lars Espen Aukrust
• 16.30 Diskusjon og erfaringsutveksling
• 18.00 Påfølgende middag

Høstens datoer vil være  2.september, 14. oktober og 8. desember, men her er tema og medarrangør ikke avklart.

Vi gleder oss til et aktivt år!