I samarbeid med Nets har vi gleden av å invitere til årsmøtet i Innovation Forum Norway. I tillegg til det formelle vil vi denne gang fokusere på betydningen av å spille ball på tvers av størrelse og sektor, og hente frem noen verktøy og teknikker som gjør det mulig å hente ut gevinstene de små kan tilføre de store og vice versa.

På tvers av offentlig sektor og næringslivet, og fra landets største virksomheter til minste oppstartsmiljøer deler vi troen på at vår tids største sløseri er drømmer og ideer som aldri ser dagens lys.  I så måte er miljøer med spisskompetanse og innovasjonsengasjement en nødvendig inspirasjonskilde for de fleste, men med størrelse kommer struktur og prosedyrer, og muligens også fastgrodde oppfatninger som ingen lenger tør utfordre…

Realiteten er dessverre at selv om verdien av suksessfull innovasjon aldri har vært større, sliter de fleste norske virksomheter med å håndtere innovasjon og samspill på en åpen, strukturert og inkluderende måte.  Langt vanligere er fortsatt mer eller mindre tilfeldig samrøre og skippertaksinspirerte måter å drive innovasjon på.

Hvis du som oss er overbevist om at fremtidens vinnere vil være dem som satser på en åpen innovasjonsmodell basert på en innovasjonsprosess som henter ideer og innspill fra de beste uansett bransje, størrelse og ståsted så er dette medlemsmøtet for deg!

Programmet starter kl 15.00 og avsluttes faglig kl 18.00, og deretter blir det middag for de som har anledning.

Påmelding skjer ved å svare på denne invitasjonen til styreleder Truls Berg på truls.berg@digitalinsight.no før endt arbeidstid fredag den 13. mars 2012.

Hjertelig velkommen til nok et spennende medlemstreff!

Med vennlig hilsen
Styret i Innovation Forum Norway og Nets

tirsdag 15. november 2011
Kl 15.00 –18.00 hos Nofima på Ås

Nofima er et forskningsinstitutt med ansvar for mat, fiskeri og akvakultur
“Åpen innovasjon i praksis – Benchmarking på tvers av bransjer, utopi eller ny virkelighet?
Norsk matproduksjon står foran store utfordringer, og både nasjonale og globale rammebetingelser er i sterk endring. Verdens matproduksjon dekker ikke en raskt økende verdensbefolkning og råvareprisene svinger mye og skaper ustabile markedsbetingelser. Dette gir vanskelige konkurransevilkår for alle aktørene i matvarekjedene.
Nofima er mataktørenes bransjeinstitutt og har som målsetning å bidra til økt verdiskaping i sektoren. Den strategiske styringen av forskningen krever derfor god innsikt i hvordan bransjens rammebetingelser endrer seg og hva dette kan bety for hvordan Nofima skal bidra best mulig i framtiden. Dette gjelder både hva de skal jobbe med og ikke minst hvordan de skal jobbe for å oppnå verdiskaping.

Samtidig tror vi at de fleste bransjer har ulike utfordringer i dagens globale samfunn og ønsker å sette søkelyset på god benchmarking på tvers av bransjer og sektorer.
Vi ønsker å bruke teknikker fra åpen innovasjon til strukturerte diskusjoner av mulige innovasjonsplattformer, derfor er deltakerantallet begrenset til 35. Transport til og fra Oslo S vil bli arrangert.

Tilbakemeldinger fra tidligere innovasjonssamlinger arrangert i regi av Nofima er at dette oppleves som lærerikt og spennende for deltakerne. Vi ønsker å lage en samling med bruk av nye verktøy i denne sammenhengen for å få best mulig resultat i forhold til hensikten.

Påmelding skjer ved å svare på denne invitasjonen til styreleder Truls Berg på truls.berg@digitalinsight.no før endt arbeidstid 1. november 2011.
Hjertelig velkommen til nok et spennende medlemstreff!

Med vennlig hilsen
Styret i Innovation Forum Norway og Nofima

Invitasjon til Investor Forum tirsdag 31. mai 2011

NorBAN har i samarbeid med Movation og Seed Forum gleden å invitere til medlemsmøte og investorkonferanse hos DnB NOR på Aker Brygge tirsdag den 31. mai kl. 09.00 (registrering fra kl. 08.30).

Seed Forum er som kjent Norges mest profesjonelle og erfarne arena for presentasjon av oppstartsselskaper, og arrangerer investor konferanser i mer enn 30 land. NorBAN er forumet for Norges fremste Business Angels aktører, og har som formål å skape økt nasjonal oppmerksomhet om verdien dyktige norske Business Angles representerer. Movation har i samarbeid med en rekke av Norges ledende innovasjonsfyrtårn bygget opp Norges ledende åpne innovasjonsbørs.

Samarbeidet innebærer at innovative norske selskaper langt enklere, raskere og billigere enn tidligere vil kunne presentere seg ovenfor aktuelle investorer.

På programmet står kortpresentasjoner av 10 spennende forretningsidéer, foredrag og selskaps­ presentasjoner. Forumet avsluttes med en nettverkslunsj, og du har muligheten til personlig å diskutere idéene med bedriftenes representanter i separate møter om ettermiddagen.

Under forumet holder de utvalgte selskapene 7 minutters presentasjoner av sin investerings case før du kan møte selskapene i en påfølgende networking. Vi håper at du vil få økt kunnskap og økonomisk nytte av å bli bedre kjent med selskapene som presentere på Seed Forum. Dette er også en flott anledning til å treffe andre investor-kollegaer.

Vårt mål er sammen å lage møteplasser mellom deg som investor og de beste investeringsmulighetene i Norge. Selskapene som deltar har vært igjennom en nominasjons-, scorecard- og utvelgelsesprosess før de presenterer.  De viktigste kriteriene for utvelgelse er teamets drivkraft og kompetanse, unikhet, innovasjonshøyde, vekstmuligheter og internasjonalt potensial. Prosessen innebærer også et kompetanseprogram (pitch trening) for selskapene som bidrar til å redusere risiko for deg som investor.

For å melde deg på kan du sende en mail til netta.nyman@movation.no

Har du behov for ytterligere informasjon kan du kontakte Steinar Korsmo på 92 01 14 15 eller Truls Berg på 900 26806 eller via mail på truls.berg@movation.no

Vel møtt!

Cato Musæus – Styreleder NorBAN

Truls Berg – Stureleder Movation AS

Steinar Korsmo – Seed Forum

Presentasjonen kan lastes ned her

Ukens “Lysende Linker”  er en om Statoils nye innovasjonsportal og en flott artikkel om hvordan man kan starte med åpne innovasjonsinitativer, skrevet av Dr. John Kapeleris, CEO, Australian Institute for Commercialisation (AIC).

Ha en strålende uke!

Norsk næringsliv og samfunn trekker i stor grad veksel på verdifulle naturressurser. Dette har skapt velstand for oss gjennom de siste 40 år. Neste fase av vekst blir mer krevende. Vi vet at det blir stadig vanskeligere å finne nye oljereserver. Vi møter miljøutfordringer. Samfunnet opererer med store effektivitetsproblemer innen områder som transport, helse, energi og vann.

Verden kaster bort 11,3 milliarder liter drivstoff i trafikkorker. Bare i Norge fyller vi opp flere titalls flylaster med pasienter og pårørende som skal inn og ut fra rutinekontroller, som i stor grad like godt kunne vært utført hjemmefra. Kontorbygninger, som står for 50-70% av verdens CO2-utslipp, kunne drastisk redusert energiforbruket gjennom smarte sensorbaserte løsninger. Inntil 50% av alt vann forsvinner gjennom lekkasjer i vannsystemene, og gamle vannsystemer forårsaker utslipp med tilhørende forurensning. 

Vi har mulighet til å gjøre noe med dette ved å utnytte potensialet i teknologien. Etter hvert som alt rundt oss blir instrumentert med brikker, lesere og sensorer, kan alt nå kobles sammen på nettet. Ikke bare mennesker, men alt mulig annet også, i alt fra utstyr til dyr og mat og natur. Kunnskap går i stadig større grad ut på å utnytte all denne informasjonen.

For at vi i Norge skal klare å utnytte mulighetene som ligger i dette, må det en stor grad av teknologibevissthet og e-modenhet til. The Economist gjennomfører hvert år en ranking av 70 ulike lands digitale modenhet.

I rankingen for 2010 lå Norge på en fin 6. plass. Vår tilbøyelighet til å anvende ny teknologi er helt på topp. Det er bra visjoner hos myndighetene. Vi har god tilgang på elektroniske tjenester. Når det gjelder forholdet mellom næringsliv, entreprenørskap, (antall nyetableringer) og evnen til innovasjon, skårer vi noe lavere. I disse tallene ligger hvor mye landet bruker på forskning og utvikling, samt antall patenter.

På denne måten rangerer man land ut fra hvor mye man fostrer ny intellektuell kapital, produktutvikling og nye bedrifter og industrier.

Det er uten tvil mye god forskning som foregår i Norge, men det som skapes, har en tendens til å ikke bli realisert til verdiskapende forretning. 

Et eksempel på nyskaping innen helse er et verdensledende e-helse og telemedisin-miljø i Tromsø, (Nasjonalt Senter for Telemedisin og Tromsø Telemedisin Laboratorium) som i en årrekke har hatt løsninger for sensorbaserte telemedisin. Man har dokumentert i Norge og i mange andre land at flere slike løsninger kan gi svært store gevinster for pasientene og for samfunnet. 

Innen trafikkstyring har man gjennom ITS Norge og ulike studier fra mange land for lengst bevist at intelligente trafikksystemer kan redusere køer, uten at vi trenger å bygge flere veier. 

Innen vannforsyning har mange prosjekter over hele verden dokumentert store gevinster gjennom sensorbasert overvåkning av drikkevann eller havområder.

Energiselskapene kan unngå store peak- belastninger på nettet ved å motivere forbrukere til å endre sitt forbruk gjennom døgnet. Bygningene kan gjøres smartere slik at strømmen reguleres i alle rom etter behov.

Vi i Norge må også tilpasse oss et globalt marked også når det gjelder kompetanse. Antall velutdannede eksploderer i land som India, Kina og Brasil. Norge er et lite marked, og vi har høye kostnader.

Men i stedet for å se på verdensbildet som en trussel må vi se på det som en mulighet. Hva om vi fikk forskere, utviklere, og kompetanse fra andre steder til å jobbe for oss og med oss? Må de være ansatt i våre egne selskaper for å kunne bidra? Det er ikke mulig å gjøre alt selv her i landet, det er heller ikke noe poeng. Det er resultatet som teller. Nye samhandlingsløsninger og sosiale medier gjør dette mulig.

Man kan antagelig øke innovasjonen vesentlig i Norge på denne måten, ved å tenke nytt og åpent. Ved å inngå allianser der forskere, utviklere og kunnskap i stedet for å jobbe hver for seg, skaper resultater i et utvidet verdikjede på tvers av selskaper og akademiske institusjoner. Gode eksempler på noen som tenker slik er Statoil (gjennom forskningskonsortiet TAIL for noen år tilbake), NTNU (gjennom Senter for Integrerte operasjoner i olje&gass) og Tromsø telemedisin laboratorium.

Men vi må akselerere utvikling, testing og utrulling, der det er en god gevinstmulighet for samfunnet. På den måten blir det selvforsterkende, og til slutt selvfinansierende.

Vi må sikre at vi tar en større dose av den smarte medisinen. Dermed sikrer vi nytt og bærekraftig næringsliv. Vi har veldig gode forutsetninger gjennom et marked som er modent.

Mottoet bør være: smartere, mer, og raskere, nettopp her i Norge, fordi vi har forutsetningene.

Morten Thorkildsen i april 2011

I tillegg til mangelfull opplæring ser vi ofte at ulike IT verktøy og løsninger er implementert på verktøyets premisser, i stedet for å ha fokus på medarbeidernes behov. Verktøyet har blitt målet, implementeringen en lite brukervennlig tvangstrøye og effektiviteten og kvaliteten blir deretter. Virksomheten får derfor ofte en dobbelsmell ved at de først har tatt kostnadene ved å anskaffe og implementere en dyr IT løsning som dekker alle tenkelige eventualiteter og deretter ikke klarer å hente ut effektene av å ha en slik løsning.

I en herværende virksomhet besluttet man i fjor å innføre et dyrt og fancy informasjonsforvaltningssystem. Ledelsen var svært positive til endringene, men når det kom til den praktiske gjennomføringen hadde de grunnet høyt arbeidspress ikke tid til å bli lært opp i de nye rutinene og maktet derfor ikke å følge de nye reglene.

De positive gevinstene (som alle var enige om å hente ut) ble derfor stille lagt i en skuff, og motivasjonen til medarbeiderne forsvant etter hvert som dugg for varm vårsol. IT avdelingen og den ivrige leverandøren med det dyre verktøyet fikk skylden for feilinvesteringen, og man fortsatte med den godt innarbeidede måten å løse problemet på.

Hva gikk galt?
Signaleffekten av ledelsens manglende evne til å gå foran som et godt eksempel var mildt sagt lite heldig og torpederte et ellers utmerket forsøk på å hente ut konkrete informasjonsgevinster. Det er vondt og tungt å endre store organisasjoner og behovet for en synlig og unison ledelse som kan vise vei kan vanskelig overvurderes, ei heller en jordnær tilnærming hvor man ikke overselger gevinster og undervurderer det langsiktige arbeidet som må til.

Hva burde i stedet vært gjort?

Mer enn 20 års erfaring med endringsprosjekter har overbevist meg om at det handler om 5 enkle, men nødvendige grep;

1. Gi ordre om endringen.

En endring må kommuniseres klart, tydelig og med full tyngde fra ledelsen. Det må ikke være noen misforståelse om at endringen finner sted, at den har ledelsens fulle oppbakking, og at den gjelder alle involverte. En endring som ikke er godt forankret og bakket opp, vil over tid bli ignorert. Hvis brukerne får lov til å fortsette som før uten å måtte gjøre endringer og uten at de blir konfrontert med det, vil de simpelthen ikke endre seg.

2. Knytt endringen til et incentiv.

Du styrker sjansen for å lykkes dersom du finner en enkel, forståelig og administrativt håndterbar måte å belønne endret atferd på. Det behøver ikke være lønnsmessige incentiver, enkle påskjønninger i form av en flaske vin, et gavekort, en en middag på byen stimulerer til rett innsats. Det er dog viktig at belønningen kommer raskt og helst i påsyn av flest mulig.

3. Gi brukerne tilstrekkelig trening og opplæring.

Dette burde være unødig å si, men dette syndes det mye mot. Brukere trenger trening og opplæring. Skal man introdusere nye verktøy skal man være klar over at investeringen i brukertrening av verktøyene fort kan bli like høy som investeringen i selve verktøyet. Her ligger en viktig årsak til at mange prosjekter mislykkes.

4. Følg opp endringene.

Det er svært viktig å følge opp endringene over tid. Det er alltid en fare for at brukerne får et ”tilbakefall” og begynner å gjøre ting på den ”gamle” måten. Som ledere må vi følge opp individuelt, måle og gi tilbakemelding om hvordan det går – helt til alle har ”implementert” endringene og gjort dem til en del av sin nye adferd.

5. Ta grep

Dersom en bruker, etter at vi som ledere har gjennomført nevnte tiltak, fortsatt ikke gjennomfører beordrede endringer, må vi ta affære. Er det en situasjon hvor personen ikke evner å utføre endringene til tross for at vedkommende gjør sitt beste, er tiden inne for å hjelpe personen finne nytt arbeid i selskapet – dersom det finnes. Vedkommende henger rett og slett ikke med i jobben lenger, og det er ingen lykkelig situasjon. Vår jobb som leder er å søke å finne en konstruktiv løsning for vedkommende.

Dreier det seg, på den andre side, om en situasjon der vedkommendes holdninger står i veien for endring, er situasjonen annerledes. Hvis virksomheten har investert betydelig innsats og midler som skissert ovenfor, og vedkommende fortsatt nekter å endre seg. Finnes det bare en løsning; vedkommende og selskapet bør skille lag.

Siden det er de færreste forunt å bli eksperter uten lang praksis inkluderer gode opplæringsrutiner både jevnlig oppfølging, muligheter for gjenoppfriskningskurs og gode tips som sparer tid.

Til info vil en faglig oppdatert bruker kunne la sin datamaskin evaluere flere kombinasjoner i løpet av en natt enn det vi som lesere kan håndtere i hele vårt liv.

Potensialet er enormt – og de vinner som investerer tid i å lære seg å jobbe smart.

ØK DIN KOMPETANSE!
Utvid kunnskapene og få ny innsikt i IPR! Få oppdaterte tips fra ledende bedrifter og foredragsholdere på temaet!

BLI INSPIRERT!
Key Note foredrag, “case live fra scenen” og diskusjoner!

UTVID NETTVERKET!
Møt gründere, IPR-ansvarlige, forskere, forretningsutviklere, studenter, jurister, investorer, ledere m.fl som vil lære om lønnsomme IPR-strategier!

Program og påmelding

Velkommen!