Presentasjonen kan lastes ned her

Ukens “Lysende Linker”  er en om Statoils nye innovasjonsportal og en flott artikkel om hvordan man kan starte med åpne innovasjonsinitativer, skrevet av Dr. John Kapeleris, CEO, Australian Institute for Commercialisation (AIC).

Ha en strålende uke!

Norsk næringsliv og samfunn trekker i stor grad veksel på verdifulle naturressurser. Dette har skapt velstand for oss gjennom de siste 40 år. Neste fase av vekst blir mer krevende. Vi vet at det blir stadig vanskeligere å finne nye oljereserver. Vi møter miljøutfordringer. Samfunnet opererer med store effektivitetsproblemer innen områder som transport, helse, energi og vann.

Verden kaster bort 11,3 milliarder liter drivstoff i trafikkorker. Bare i Norge fyller vi opp flere titalls flylaster med pasienter og pårørende som skal inn og ut fra rutinekontroller, som i stor grad like godt kunne vært utført hjemmefra. Kontorbygninger, som står for 50-70% av verdens CO2-utslipp, kunne drastisk redusert energiforbruket gjennom smarte sensorbaserte løsninger. Inntil 50% av alt vann forsvinner gjennom lekkasjer i vannsystemene, og gamle vannsystemer forårsaker utslipp med tilhørende forurensning. 

Vi har mulighet til å gjøre noe med dette ved å utnytte potensialet i teknologien. Etter hvert som alt rundt oss blir instrumentert med brikker, lesere og sensorer, kan alt nå kobles sammen på nettet. Ikke bare mennesker, men alt mulig annet også, i alt fra utstyr til dyr og mat og natur. Kunnskap går i stadig større grad ut på å utnytte all denne informasjonen.

For at vi i Norge skal klare å utnytte mulighetene som ligger i dette, må det en stor grad av teknologibevissthet og e-modenhet til. The Economist gjennomfører hvert år en ranking av 70 ulike lands digitale modenhet.

I rankingen for 2010 lå Norge på en fin 6. plass. Vår tilbøyelighet til å anvende ny teknologi er helt på topp. Det er bra visjoner hos myndighetene. Vi har god tilgang på elektroniske tjenester. Når det gjelder forholdet mellom næringsliv, entreprenørskap, (antall nyetableringer) og evnen til innovasjon, skårer vi noe lavere. I disse tallene ligger hvor mye landet bruker på forskning og utvikling, samt antall patenter.

På denne måten rangerer man land ut fra hvor mye man fostrer ny intellektuell kapital, produktutvikling og nye bedrifter og industrier.

Det er uten tvil mye god forskning som foregår i Norge, men det som skapes, har en tendens til å ikke bli realisert til verdiskapende forretning. 

Et eksempel på nyskaping innen helse er et verdensledende e-helse og telemedisin-miljø i Tromsø, (Nasjonalt Senter for Telemedisin og Tromsø Telemedisin Laboratorium) som i en årrekke har hatt løsninger for sensorbaserte telemedisin. Man har dokumentert i Norge og i mange andre land at flere slike løsninger kan gi svært store gevinster for pasientene og for samfunnet. 

Innen trafikkstyring har man gjennom ITS Norge og ulike studier fra mange land for lengst bevist at intelligente trafikksystemer kan redusere køer, uten at vi trenger å bygge flere veier. 

Innen vannforsyning har mange prosjekter over hele verden dokumentert store gevinster gjennom sensorbasert overvåkning av drikkevann eller havområder.

Energiselskapene kan unngå store peak- belastninger på nettet ved å motivere forbrukere til å endre sitt forbruk gjennom døgnet. Bygningene kan gjøres smartere slik at strømmen reguleres i alle rom etter behov.

Vi i Norge må også tilpasse oss et globalt marked også når det gjelder kompetanse. Antall velutdannede eksploderer i land som India, Kina og Brasil. Norge er et lite marked, og vi har høye kostnader.

Men i stedet for å se på verdensbildet som en trussel må vi se på det som en mulighet. Hva om vi fikk forskere, utviklere, og kompetanse fra andre steder til å jobbe for oss og med oss? Må de være ansatt i våre egne selskaper for å kunne bidra? Det er ikke mulig å gjøre alt selv her i landet, det er heller ikke noe poeng. Det er resultatet som teller. Nye samhandlingsløsninger og sosiale medier gjør dette mulig.

Man kan antagelig øke innovasjonen vesentlig i Norge på denne måten, ved å tenke nytt og åpent. Ved å inngå allianser der forskere, utviklere og kunnskap i stedet for å jobbe hver for seg, skaper resultater i et utvidet verdikjede på tvers av selskaper og akademiske institusjoner. Gode eksempler på noen som tenker slik er Statoil (gjennom forskningskonsortiet TAIL for noen år tilbake), NTNU (gjennom Senter for Integrerte operasjoner i olje&gass) og Tromsø telemedisin laboratorium.

Men vi må akselerere utvikling, testing og utrulling, der det er en god gevinstmulighet for samfunnet. På den måten blir det selvforsterkende, og til slutt selvfinansierende.

Vi må sikre at vi tar en større dose av den smarte medisinen. Dermed sikrer vi nytt og bærekraftig næringsliv. Vi har veldig gode forutsetninger gjennom et marked som er modent.

Mottoet bør være: smartere, mer, og raskere, nettopp her i Norge, fordi vi har forutsetningene.

Morten Thorkildsen i april 2011

I tillegg til mangelfull opplæring ser vi ofte at ulike IT verktøy og løsninger er implementert på verktøyets premisser, i stedet for å ha fokus på medarbeidernes behov. Verktøyet har blitt målet, implementeringen en lite brukervennlig tvangstrøye og effektiviteten og kvaliteten blir deretter. Virksomheten får derfor ofte en dobbelsmell ved at de først har tatt kostnadene ved å anskaffe og implementere en dyr IT løsning som dekker alle tenkelige eventualiteter og deretter ikke klarer å hente ut effektene av å ha en slik løsning.

I en herværende virksomhet besluttet man i fjor å innføre et dyrt og fancy informasjonsforvaltningssystem. Ledelsen var svært positive til endringene, men når det kom til den praktiske gjennomføringen hadde de grunnet høyt arbeidspress ikke tid til å bli lært opp i de nye rutinene og maktet derfor ikke å følge de nye reglene.

De positive gevinstene (som alle var enige om å hente ut) ble derfor stille lagt i en skuff, og motivasjonen til medarbeiderne forsvant etter hvert som dugg for varm vårsol. IT avdelingen og den ivrige leverandøren med det dyre verktøyet fikk skylden for feilinvesteringen, og man fortsatte med den godt innarbeidede måten å løse problemet på.

Hva gikk galt?
Signaleffekten av ledelsens manglende evne til å gå foran som et godt eksempel var mildt sagt lite heldig og torpederte et ellers utmerket forsøk på å hente ut konkrete informasjonsgevinster. Det er vondt og tungt å endre store organisasjoner og behovet for en synlig og unison ledelse som kan vise vei kan vanskelig overvurderes, ei heller en jordnær tilnærming hvor man ikke overselger gevinster og undervurderer det langsiktige arbeidet som må til.

Hva burde i stedet vært gjort?

Mer enn 20 års erfaring med endringsprosjekter har overbevist meg om at det handler om 5 enkle, men nødvendige grep;

1. Gi ordre om endringen.

En endring må kommuniseres klart, tydelig og med full tyngde fra ledelsen. Det må ikke være noen misforståelse om at endringen finner sted, at den har ledelsens fulle oppbakking, og at den gjelder alle involverte. En endring som ikke er godt forankret og bakket opp, vil over tid bli ignorert. Hvis brukerne får lov til å fortsette som før uten å måtte gjøre endringer og uten at de blir konfrontert med det, vil de simpelthen ikke endre seg.

2. Knytt endringen til et incentiv.

Du styrker sjansen for å lykkes dersom du finner en enkel, forståelig og administrativt håndterbar måte å belønne endret atferd på. Det behøver ikke være lønnsmessige incentiver, enkle påskjønninger i form av en flaske vin, et gavekort, en en middag på byen stimulerer til rett innsats. Det er dog viktig at belønningen kommer raskt og helst i påsyn av flest mulig.

3. Gi brukerne tilstrekkelig trening og opplæring.

Dette burde være unødig å si, men dette syndes det mye mot. Brukere trenger trening og opplæring. Skal man introdusere nye verktøy skal man være klar over at investeringen i brukertrening av verktøyene fort kan bli like høy som investeringen i selve verktøyet. Her ligger en viktig årsak til at mange prosjekter mislykkes.

4. Følg opp endringene.

Det er svært viktig å følge opp endringene over tid. Det er alltid en fare for at brukerne får et ”tilbakefall” og begynner å gjøre ting på den ”gamle” måten. Som ledere må vi følge opp individuelt, måle og gi tilbakemelding om hvordan det går – helt til alle har ”implementert” endringene og gjort dem til en del av sin nye adferd.

5. Ta grep

Dersom en bruker, etter at vi som ledere har gjennomført nevnte tiltak, fortsatt ikke gjennomfører beordrede endringer, må vi ta affære. Er det en situasjon hvor personen ikke evner å utføre endringene til tross for at vedkommende gjør sitt beste, er tiden inne for å hjelpe personen finne nytt arbeid i selskapet – dersom det finnes. Vedkommende henger rett og slett ikke med i jobben lenger, og det er ingen lykkelig situasjon. Vår jobb som leder er å søke å finne en konstruktiv løsning for vedkommende.

Dreier det seg, på den andre side, om en situasjon der vedkommendes holdninger står i veien for endring, er situasjonen annerledes. Hvis virksomheten har investert betydelig innsats og midler som skissert ovenfor, og vedkommende fortsatt nekter å endre seg. Finnes det bare en løsning; vedkommende og selskapet bør skille lag.

Siden det er de færreste forunt å bli eksperter uten lang praksis inkluderer gode opplæringsrutiner både jevnlig oppfølging, muligheter for gjenoppfriskningskurs og gode tips som sparer tid.

Til info vil en faglig oppdatert bruker kunne la sin datamaskin evaluere flere kombinasjoner i løpet av en natt enn det vi som lesere kan håndtere i hele vårt liv.

Potensialet er enormt – og de vinner som investerer tid i å lære seg å jobbe smart.

ØK DIN KOMPETANSE!
Utvid kunnskapene og få ny innsikt i IPR! Få oppdaterte tips fra ledende bedrifter og foredragsholdere på temaet!

BLI INSPIRERT!
Key Note foredrag, “case live fra scenen” og diskusjoner!

UTVID NETTVERKET!
Møt gründere, IPR-ansvarlige, forskere, forretningsutviklere, studenter, jurister, investorer, ledere m.fl som vil lære om lønnsomme IPR-strategier!

Program og påmelding

Velkommen!

• Fremtidsposisjonering for forretningsutviklere/16. juni (09:00-16:00)
• Fremtidsposisjonering for HR-ansvarlige/7. juni (09:00-16:00)
• Fremtidsposisjonering for salgsorganisasjonen/11. mai (09:00-16:00)

Klikk her for ytterligere informasjon og påmeldingsinformasjon.

EDB Ergo Group-J van der Hagen innlegg 15. mars 2011

IBM-Morten Meyer innlegg 15.mars 2011

NTNU-Sjur Dagestad innlegg 15. mars 2011

IT_Innovationpresentasjon_Truls1503_2011

Scott Flansburg – mer materiale kommer
Scott i Nadderudhallen mars 2011

http://www.scottflansburg.com/thc/

ISS - Medlem nr. 50

”De beste innovatørene i Norge er allerede langt foran sine konkurrenter, og forspranget er i ferd med å øke” sier Truls Berg, styreleder i Innovation Forum Norway.

- Det er viktig for ISS som Norges ledende Facility Services selskap å være innovativt langt fremme. Medlemskapet i Innovation Forum ser vi på som en anerkjennelse av at innovasjonssatsningen legges merke til, og vi tror medlemskapet vil hjelpe oss med øke innovasjonsgraden i ISS som virksomhet og servicenæringen generelt.  Samtidig som forumet tilfører ISS tilgang til landets beste faglige kompetanse innen området, ser vi klart at medlemskapet vil bidra positivt til å videreutvikle vår organisasjon i tråd med ambisjonen om å være innovativ og verdiskapende, sier Trude Østby Dahl i ISS.

”Vi er glade for at ISS har blitt valgt inn som medlem i Innovation Forum Norway, ikke bare fordi selskapet er Norges desidert største servicebedrift og en sentral leverandør av trivsel til bedrifter i stort sett alle bransjer i næringslivet, men også fordi ISS representerer en trend der IT i økende grad utnyttes som innovasjonsmuliggjører og strategisk verktøy for å skape positive endringer,  sier Truls Berg.

Litt om ISS
ISS er en del av et verdensomspennende konsern med 540.000 ansatte. I Norge omsetter ISS for ca 6.2 mrd NOK og har 14.000 ansatte. Selskapet opererer innenfor forretningsområdene Renhold, Catering, Sikkerhet, Bemanning og Eiendom.

Litt om Innovation Forum
Innovation Forum Norway er Norges ledende forum for åpen innovasjon. Forumet består av en rekke av Norges ledende innovatører. Medlemmene inviteres inn basert på forpliktelse til innovasjon fra ledelsesnivået, og kommer fra både offentlig sektor og fra næringslivet, og favner alt fra Statoil, Statkraft og Telenor med enorme ressurser til små innovative oppstartsmiljøer.

Kontakt: Innovation Forum styreleder
Truls Berg – Tlf.  900 26 806
truls.berg@movation.no