I samarbeid med Nets har vi gleden av å invitere til årsmøtet i Innovation Forum Norway. I tillegg til det formelle vil vi denne gang fokusere på betydningen av å spille ball på tvers av størrelse og sektor, og hente frem noen verktøy og teknikker som gjør det mulig å hente ut gevinstene de små kan tilføre de store og vice versa.

På tvers av offentlig sektor og næringslivet, og fra landets største virksomheter til minste oppstartsmiljøer deler vi troen på at vår tids største sløseri er drømmer og ideer som aldri ser dagens lys.  I så måte er miljøer med spisskompetanse og innovasjonsengasjement en nødvendig inspirasjonskilde for de fleste, men med størrelse kommer struktur og prosedyrer, og muligens også fastgrodde oppfatninger som ingen lenger tør utfordre…

Realiteten er dessverre at selv om verdien av suksessfull innovasjon aldri har vært større, sliter de fleste norske virksomheter med å håndtere innovasjon og samspill på en åpen, strukturert og inkluderende måte.  Langt vanligere er fortsatt mer eller mindre tilfeldig samrøre og skippertaksinspirerte måter å drive innovasjon på.

Hvis du som oss er overbevist om at fremtidens vinnere vil være dem som satser på en åpen innovasjonsmodell basert på en innovasjonsprosess som henter ideer og innspill fra de beste uansett bransje, størrelse og ståsted så er dette medlemsmøtet for deg!

Programmet starter kl 15.00 og avsluttes faglig kl 18.00, og deretter blir det middag for de som har anledning.

Påmelding skjer ved å svare på denne invitasjonen til styreleder Truls Berg på truls.berg@digitalinsight.no før endt arbeidstid fredag den 13. mars 2012.

Hjertelig velkommen til nok et spennende medlemstreff!

Med vennlig hilsen
Styret i Innovation Forum Norway og Nets

Norsk næringsliv og samfunn trekker i stor grad veksel på verdifulle naturressurser. Dette har skapt velstand for oss gjennom de siste 40 år. Neste fase av vekst blir mer krevende. Vi vet at det blir stadig vanskeligere å finne nye oljereserver. Vi møter miljøutfordringer. Samfunnet opererer med store effektivitetsproblemer innen områder som transport, helse, energi og vann.

Verden kaster bort 11,3 milliarder liter drivstoff i trafikkorker. Bare i Norge fyller vi opp flere titalls flylaster med pasienter og pårørende som skal inn og ut fra rutinekontroller, som i stor grad like godt kunne vært utført hjemmefra. Kontorbygninger, som står for 50-70% av verdens CO2-utslipp, kunne drastisk redusert energiforbruket gjennom smarte sensorbaserte løsninger. Inntil 50% av alt vann forsvinner gjennom lekkasjer i vannsystemene, og gamle vannsystemer forårsaker utslipp med tilhørende forurensning. 

Vi har mulighet til å gjøre noe med dette ved å utnytte potensialet i teknologien. Etter hvert som alt rundt oss blir instrumentert med brikker, lesere og sensorer, kan alt nå kobles sammen på nettet. Ikke bare mennesker, men alt mulig annet også, i alt fra utstyr til dyr og mat og natur. Kunnskap går i stadig større grad ut på å utnytte all denne informasjonen.

For at vi i Norge skal klare å utnytte mulighetene som ligger i dette, må det en stor grad av teknologibevissthet og e-modenhet til. The Economist gjennomfører hvert år en ranking av 70 ulike lands digitale modenhet.

I rankingen for 2010 lå Norge på en fin 6. plass. Vår tilbøyelighet til å anvende ny teknologi er helt på topp. Det er bra visjoner hos myndighetene. Vi har god tilgang på elektroniske tjenester. Når det gjelder forholdet mellom næringsliv, entreprenørskap, (antall nyetableringer) og evnen til innovasjon, skårer vi noe lavere. I disse tallene ligger hvor mye landet bruker på forskning og utvikling, samt antall patenter.

På denne måten rangerer man land ut fra hvor mye man fostrer ny intellektuell kapital, produktutvikling og nye bedrifter og industrier.

Det er uten tvil mye god forskning som foregår i Norge, men det som skapes, har en tendens til å ikke bli realisert til verdiskapende forretning. 

Et eksempel på nyskaping innen helse er et verdensledende e-helse og telemedisin-miljø i Tromsø, (Nasjonalt Senter for Telemedisin og Tromsø Telemedisin Laboratorium) som i en årrekke har hatt løsninger for sensorbaserte telemedisin. Man har dokumentert i Norge og i mange andre land at flere slike løsninger kan gi svært store gevinster for pasientene og for samfunnet. 

Innen trafikkstyring har man gjennom ITS Norge og ulike studier fra mange land for lengst bevist at intelligente trafikksystemer kan redusere køer, uten at vi trenger å bygge flere veier. 

Innen vannforsyning har mange prosjekter over hele verden dokumentert store gevinster gjennom sensorbasert overvåkning av drikkevann eller havområder.

Energiselskapene kan unngå store peak- belastninger på nettet ved å motivere forbrukere til å endre sitt forbruk gjennom døgnet. Bygningene kan gjøres smartere slik at strømmen reguleres i alle rom etter behov.

Vi i Norge må også tilpasse oss et globalt marked også når det gjelder kompetanse. Antall velutdannede eksploderer i land som India, Kina og Brasil. Norge er et lite marked, og vi har høye kostnader.

Men i stedet for å se på verdensbildet som en trussel må vi se på det som en mulighet. Hva om vi fikk forskere, utviklere, og kompetanse fra andre steder til å jobbe for oss og med oss? Må de være ansatt i våre egne selskaper for å kunne bidra? Det er ikke mulig å gjøre alt selv her i landet, det er heller ikke noe poeng. Det er resultatet som teller. Nye samhandlingsløsninger og sosiale medier gjør dette mulig.

Man kan antagelig øke innovasjonen vesentlig i Norge på denne måten, ved å tenke nytt og åpent. Ved å inngå allianser der forskere, utviklere og kunnskap i stedet for å jobbe hver for seg, skaper resultater i et utvidet verdikjede på tvers av selskaper og akademiske institusjoner. Gode eksempler på noen som tenker slik er Statoil (gjennom forskningskonsortiet TAIL for noen år tilbake), NTNU (gjennom Senter for Integrerte operasjoner i olje&gass) og Tromsø telemedisin laboratorium.

Men vi må akselerere utvikling, testing og utrulling, der det er en god gevinstmulighet for samfunnet. På den måten blir det selvforsterkende, og til slutt selvfinansierende.

Vi må sikre at vi tar en større dose av den smarte medisinen. Dermed sikrer vi nytt og bærekraftig næringsliv. Vi har veldig gode forutsetninger gjennom et marked som er modent.

Mottoet bør være: smartere, mer, og raskere, nettopp her i Norge, fordi vi har forutsetningene.

Morten Thorkildsen i april 2011

I tillegg til mangelfull opplæring ser vi ofte at ulike IT verktøy og løsninger er implementert på verktøyets premisser, i stedet for å ha fokus på medarbeidernes behov. Verktøyet har blitt målet, implementeringen en lite brukervennlig tvangstrøye og effektiviteten og kvaliteten blir deretter. Virksomheten får derfor ofte en dobbelsmell ved at de først har tatt kostnadene ved å anskaffe og implementere en dyr IT løsning som dekker alle tenkelige eventualiteter og deretter ikke klarer å hente ut effektene av å ha en slik løsning.

I en herværende virksomhet besluttet man i fjor å innføre et dyrt og fancy informasjonsforvaltningssystem. Ledelsen var svært positive til endringene, men når det kom til den praktiske gjennomføringen hadde de grunnet høyt arbeidspress ikke tid til å bli lært opp i de nye rutinene og maktet derfor ikke å følge de nye reglene.

De positive gevinstene (som alle var enige om å hente ut) ble derfor stille lagt i en skuff, og motivasjonen til medarbeiderne forsvant etter hvert som dugg for varm vårsol. IT avdelingen og den ivrige leverandøren med det dyre verktøyet fikk skylden for feilinvesteringen, og man fortsatte med den godt innarbeidede måten å løse problemet på.

Hva gikk galt?
Signaleffekten av ledelsens manglende evne til å gå foran som et godt eksempel var mildt sagt lite heldig og torpederte et ellers utmerket forsøk på å hente ut konkrete informasjonsgevinster. Det er vondt og tungt å endre store organisasjoner og behovet for en synlig og unison ledelse som kan vise vei kan vanskelig overvurderes, ei heller en jordnær tilnærming hvor man ikke overselger gevinster og undervurderer det langsiktige arbeidet som må til.

Hva burde i stedet vært gjort?

Mer enn 20 års erfaring med endringsprosjekter har overbevist meg om at det handler om 5 enkle, men nødvendige grep;

1. Gi ordre om endringen.

En endring må kommuniseres klart, tydelig og med full tyngde fra ledelsen. Det må ikke være noen misforståelse om at endringen finner sted, at den har ledelsens fulle oppbakking, og at den gjelder alle involverte. En endring som ikke er godt forankret og bakket opp, vil over tid bli ignorert. Hvis brukerne får lov til å fortsette som før uten å måtte gjøre endringer og uten at de blir konfrontert med det, vil de simpelthen ikke endre seg.

2. Knytt endringen til et incentiv.

Du styrker sjansen for å lykkes dersom du finner en enkel, forståelig og administrativt håndterbar måte å belønne endret atferd på. Det behøver ikke være lønnsmessige incentiver, enkle påskjønninger i form av en flaske vin, et gavekort, en en middag på byen stimulerer til rett innsats. Det er dog viktig at belønningen kommer raskt og helst i påsyn av flest mulig.

3. Gi brukerne tilstrekkelig trening og opplæring.

Dette burde være unødig å si, men dette syndes det mye mot. Brukere trenger trening og opplæring. Skal man introdusere nye verktøy skal man være klar over at investeringen i brukertrening av verktøyene fort kan bli like høy som investeringen i selve verktøyet. Her ligger en viktig årsak til at mange prosjekter mislykkes.

4. Følg opp endringene.

Det er svært viktig å følge opp endringene over tid. Det er alltid en fare for at brukerne får et ”tilbakefall” og begynner å gjøre ting på den ”gamle” måten. Som ledere må vi følge opp individuelt, måle og gi tilbakemelding om hvordan det går – helt til alle har ”implementert” endringene og gjort dem til en del av sin nye adferd.

5. Ta grep

Dersom en bruker, etter at vi som ledere har gjennomført nevnte tiltak, fortsatt ikke gjennomfører beordrede endringer, må vi ta affære. Er det en situasjon hvor personen ikke evner å utføre endringene til tross for at vedkommende gjør sitt beste, er tiden inne for å hjelpe personen finne nytt arbeid i selskapet – dersom det finnes. Vedkommende henger rett og slett ikke med i jobben lenger, og det er ingen lykkelig situasjon. Vår jobb som leder er å søke å finne en konstruktiv løsning for vedkommende.

Dreier det seg, på den andre side, om en situasjon der vedkommendes holdninger står i veien for endring, er situasjonen annerledes. Hvis virksomheten har investert betydelig innsats og midler som skissert ovenfor, og vedkommende fortsatt nekter å endre seg. Finnes det bare en løsning; vedkommende og selskapet bør skille lag.

Siden det er de færreste forunt å bli eksperter uten lang praksis inkluderer gode opplæringsrutiner både jevnlig oppfølging, muligheter for gjenoppfriskningskurs og gode tips som sparer tid.

Til info vil en faglig oppdatert bruker kunne la sin datamaskin evaluere flere kombinasjoner i løpet av en natt enn det vi som lesere kan håndtere i hele vårt liv.

Potensialet er enormt – og de vinner som investerer tid i å lære seg å jobbe smart.

ØK DIN KOMPETANSE!
Utvid kunnskapene og få ny innsikt i IPR! Få oppdaterte tips fra ledende bedrifter og foredragsholdere på temaet!

BLI INSPIRERT!
Key Note foredrag, “case live fra scenen” og diskusjoner!

UTVID NETTVERKET!
Møt gründere, IPR-ansvarlige, forskere, forretningsutviklere, studenter, jurister, investorer, ledere m.fl som vil lære om lønnsomme IPR-strategier!

Program og påmelding

Velkommen!

• Fremtidsposisjonering for forretningsutviklere/16. juni (09:00-16:00)
• Fremtidsposisjonering for HR-ansvarlige/7. juni (09:00-16:00)
• Fremtidsposisjonering for salgsorganisasjonen/11. mai (09:00-16:00)

Klikk her for ytterligere informasjon og påmeldingsinformasjon.

EDB Ergo Group-J van der Hagen innlegg 15. mars 2011

IBM-Morten Meyer innlegg 15.mars 2011

NTNU-Sjur Dagestad innlegg 15. mars 2011

IT_Innovationpresentasjon_Truls1503_2011

Scott Flansburg – mer materiale kommer
Scott i Nadderudhallen mars 2011

http://www.scottflansburg.com/thc/

ISS - Medlem nr. 50

”De beste innovatørene i Norge er allerede langt foran sine konkurrenter, og forspranget er i ferd med å øke” sier Truls Berg, styreleder i Innovation Forum Norway.

- Det er viktig for ISS som Norges ledende Facility Services selskap å være innovativt langt fremme. Medlemskapet i Innovation Forum ser vi på som en anerkjennelse av at innovasjonssatsningen legges merke til, og vi tror medlemskapet vil hjelpe oss med øke innovasjonsgraden i ISS som virksomhet og servicenæringen generelt.  Samtidig som forumet tilfører ISS tilgang til landets beste faglige kompetanse innen området, ser vi klart at medlemskapet vil bidra positivt til å videreutvikle vår organisasjon i tråd med ambisjonen om å være innovativ og verdiskapende, sier Trude Østby Dahl i ISS.

”Vi er glade for at ISS har blitt valgt inn som medlem i Innovation Forum Norway, ikke bare fordi selskapet er Norges desidert største servicebedrift og en sentral leverandør av trivsel til bedrifter i stort sett alle bransjer i næringslivet, men også fordi ISS representerer en trend der IT i økende grad utnyttes som innovasjonsmuliggjører og strategisk verktøy for å skape positive endringer,  sier Truls Berg.

Litt om ISS
ISS er en del av et verdensomspennende konsern med 540.000 ansatte. I Norge omsetter ISS for ca 6.2 mrd NOK og har 14.000 ansatte. Selskapet opererer innenfor forretningsområdene Renhold, Catering, Sikkerhet, Bemanning og Eiendom.

Litt om Innovation Forum
Innovation Forum Norway er Norges ledende forum for åpen innovasjon. Forumet består av en rekke av Norges ledende innovatører. Medlemmene inviteres inn basert på forpliktelse til innovasjon fra ledelsesnivået, og kommer fra både offentlig sektor og fra næringslivet, og favner alt fra Statoil, Statkraft og Telenor med enorme ressurser til små innovative oppstartsmiljøer.

Kontakt: Innovation Forum styreleder
Truls Berg – Tlf.  900 26 806
truls.berg@movation.no

Kunnskapsrike innvandrere kan være en kilde til entreprenørskap og innovasjon. I Silicon Valley er det minst en innvandrer på gründerteamet i over halvparten av de nyetablerte kunnskapsbedriftene. Utenlandsfødte representerer om lag 10 prosent av den arbeidende befolkning. Allikevel representerer de 25 prosent av antall vitenskapsmenn og ingeniører og nesten 50 prosent av doktorgradene. De har bidratt eksepsjonelt målt i antall Nobel Priser. På enkelte ingeniør høyskoler er fire femtedeler av doktorgradstudentene fra utlandet. Det påstås at universitetenes patent søknader korrelerer med antall utlendinger.

Her hjemme er det ikke uvanlig at de nye kunnskapsbedriftene har mange internasjonale talenter i staben. Et eksempel på dette er nettleser selskapet Opera Software med 55 nasjonaliteter blant sine 350 ansatte.

Mangfold ikke alltid riktig
En gruppe som er sammensatt av personer med ulik bakgrunn vil utfordre en problemstilling fra flere sider. Følgelig er det større sannsynlighet for at man finner en god løsning. Mangfold kan resultere i nyskaping. Det er imidlertid ikke vesentlig eller noen garanti for at innovasjon oppstår. Flere innovative land, som har blant de høyeste andeler patenter i verden, slik som Syd-Korea og Finland kjennetegnes av liten innvandring og en homogen befolkning.

Mangfold gir fordeler, men også kostnader. Det kan hindre innovasjon, men kan også bidra påpekes det i et nylig utarbeidet notat fra den London baserte tankesmien NESTA.

Det tar tid før mangfold gir resultater. En utenlandsk undersøkelse viser at mangfold gir økt kreativitet og fungerer bedre det lengre teamet arbeider sammen. Fordelen ved homogene grupper er at de finner det lettere å handle raskt. Kostnadene i forbindelse med homogene grupper er langt lavere i starten. Men over tid blir de heterogene grupper mer effektive etter som de lærer seg å samarbeide og utnytte deltagernes ulike ferdigheter og synspunkter.

Mangfold må ledes riktig
Det er imidlertid ikke bare et spørsmål om tid og tålmodighet. Undersøkelser viser at i halvparten av de kulturelt heterogene gruppene ble det redusert interaksjon mellom deltagerne. Større konflikter med hensyn til løsning av oppgaven, redusert samarbeid, samhørighet og engasjement. Mangfold må ledes riktig for å sikre seg gevinstene.

Det gir ikke uttelling om ikke ulike ideer bringes sammen. I et lokalsamfunn der de ulike grupper lever atskilt fra hverandre blir det ikke kreativt. Folk med ulike ideer må finne måter å treffe hverandre på og kommunisere.

Det er en utfordring å koordinere ulikheter. Feilkommunikasjon og misforståelser er vanligere, særlig dersom ikke alle snakker samme språk flytende. Nyskaping følger ofte av kombinasjoner av ulike ideer. Dersom deltagerne i et team ikke kan kommunisere blir det vanskelig for dem å dele ideer. Ofte blir det også vanskeligere å enes om en felles retning.

Ulikt sammensatte grupper er innovative bare når de opplever et sterkt fellesskap, som felles mål, verdier, språk, prosesser eller identitet. Når mangfold ikke har slikt lim kan resultatet bli lite innovasjon, men også føre til konflikter og underminere tilliten som er en forutsetning for nytenkning.

Innvandring bidrar til kulturelt mangfold. Dette kan være verdifullt i et samfunn som står overfor kompliserte utfordringer der det er behov for kreative løsninger. Mangfold bidrar med ytterliggere verktøy, ferdigheter og synspunkter som kan brukes til å løse utfordringene.

I bedrifter hvor kreativitet og nyskaping gir stor avkastning vil man virkelig få resultater av mangfold.

Hvordan komme videre?
Vi vet for lite om hvordan innvandringsmønsteret påvirker innovasjon. For å kunne drøfte temaet trenger vi økt kunnskap. Mye av vår fremtidige velferd er avhengig av innovasjon. Det mer vi blir avhengig av innovasjon fra kreative bysamfunn det mer vil vi trenge innvandrere som kan bidra. Dette stiller krav til vår evne til å absorbere påvirkningen fra innvandrerne. Et punkt basert innvandrer system (som i Canada) i den hensikt å bare slippe inn fagfolk som er verdifulle i en tradisjonell vitenskapelig og teknologidreven innovasjon kan vise seg å være feil i en økonomi, som Storbritannia, som er avhengig av mer skjult innovasjon som i kultur, underholdning, mote, design og finans.

Kanskje det ville være nyttigere å fokusere på hva slags mangfold vi ønsker fellesskapet trenger for å dele felles mål og verdier, felles prosedyre for hva som er ”fair” behandling samt nødvendige prosesser og møte plasser der ideer kan deles og kulturer utveksles.

Et mangfoldig samfunn blir kreativt i skjæringspunktene der ulike ideer og kulturer mingler og blandes. Innvandring vil bidra til innovasjon bare når man samtidig har en politikk som promoverer samhandling og integrering. Språk er kritisk.

Vi har muligheten til å tiltrekke oss innvandrere og integrere det de kan bidra med. Dette ville gjøre oss rikere, mer kreative og innovative. For samfunnet i sin helhet vil vi i stadig større grad være avhengig av innovasjon. Innvandrerne vil kunne bli en vesentlig kilde til økt dynamikk.

EU rangerer innovasjonsklimaet i en rekke land. Også USA er med i det European Innovation Scoreboard (EIS). En konkret utfordring for oss er at i oljesektoren registreres ikke brorparten av utviklingsarbeidet som FoU fordi det defineres som for nært de daglige gjøremål. Slik innovasjon i oljesektoren er helt vesentlig for Norge.

OECD har arbeidet med å forbedre definisjonen av innovasjon i den såkalte Oslo Manualen. Fra å ha et smalt fokus på teknologi inkluderer definisjonen nå også innovasjon i tjenestesektoren og i bransjer med lav teknologi.

Tradisjonelt brukes investeringer i FoU som en indikator på innovasjon. I følge nylig gjennomførte undersøkelser representerer disse investeringene imidlertid bare 11 prosent av de totale investeringer i innovasjon. Det er det britiske National Endowment for Science, Technology and the Arts (NESTA) som har kommet frem til dette. Det er stort behov for et godt mål på innovasjon. Det vanligste og mest aksepterte mål på innovasjon relaterer seg imidlertid fortsatt til den lineære modell som tar utgangspunkt i vitenskapelig forskning og teknologi tilpasset industrien. Det som gjelder er investeringer i FoU, antall patenter og antall nyutdannede forskere og teknologer.

Storbritannia viser vei.
Ideen om å etablere en egen ”Innovation Index” ble foreslått i Storbritannia allerede i 1994 av innovasjonsenheten i Industri og handelsdepartementet. Først i 2008 i dokumentet ”Innovation Nation” fikk imidlertid NESTA i oppgave å utvikle en ny indeks basert på en bred definisjon av innovasjon. For folk som bryr seg om fremtidsutsiktene for økonomien er denne indeksen like viktig som konsumprisindeksen.

Hittil har debatten i England vært fokusert på investeringer i forskning og utvikling (FoU). Dette vil fortsatt være viktig for nasjonens økonomiske utvikling. Men Englands økonomiske suksess vil også avhenge av evnen til kommersialisering, evnen til å innovere i tjeneste sektoren og de såkalte kreative næringer. Dette krever at det satses på en rekke områder fra design til organisasjonsutvikling.

Hovedmålet for indeksen er å gi en vesentlig bredere basis for regjeringens politikkutforming. Det viktigste i indeksen er følgelig å måle de årlige investeringer i innovasjon og betydningen dette har for økonomisk vekst og produktivitet. For det andre er indeksen et verktøy for å gi en bedre forståelse av innovasjon og avspeile de forskjellige måter innovasjon finner sted på i bedriftene. For det tredje får man et mål på klimaet for innovasjon samt hvor det kan forbedres. På sikt ønsker man også å måle innovasjon innen offentlig sektor.

Arbeidet med den nye indeksen har tatt nesten to år. Pilotutgaven som nylig ble lansert viser at den private sektor i England investerte mer i innovasjon enn mange sammenlignbare land. Indeksen deler innovasjon inn i syv ulike elementer.

Rasmus Falck - Mangeårig entreprenørskaps og “business angels” misjonær i NHO.

Design
Investeringer i design har av enkelte samfunnsøkonomer blitt beskrevet som ikke vitenskapelig FoU. Design kan være et kritisk element i innovasjonsprosessen i det den spiller en viktig rolle i utviklingen av et nytt produkt eller tjeneste. Denne kategorien inkluderer også investeringer i nye tjenester og finansielle produkter.

Organisasjonsutvikling
Organisasjonsmessige forbedring gir økt effektivitet. Investeringer i denne type kunnskap er kritisk for fortsatt å være konkurransekraftig samt være i stand til å utnytte innovative ideer kommersielt.

Opplæring
I følge indeksen er investeringer i arbeidsstyrken den enkelt faktor som gir størst uttelling for innovasjon. Slike investeringer er kritiske for en bedrifts innovative kapasitet. Dette er særlig viktig for tjeneste innovasjon.

Software
Investeringer i utvikling av software og databaser gir verdifulle aktiva.

Markedsundersøkelser
Dette er helt grunnleggende for innovasjon. Å identifisere markedspotensialer for produkter påviser den fremtidige etterspørsel. Kategorien inneholder også investeringer i merkevarebygging i forbindelse med produktlansering. Begge er strategiske elementer i innovasjonsprosessen.

Annet
Investeringer i ny kunnskap i forbindelse med utnyttelse av råvare ressurser og ideer som kan rettslig beskyttes fører begge til aktiva som bedriften kan utnytte kommersielt. Disse er ofte kapitalisert i regnskapet. Dette er for øvrig den minst betydningsfulle kategori i indeksen.

I følge den nye indeksen skyldes 2/3 av produktivitetsveksten i privat sektor i årene 2000 til 2007 innovasjon. Det er stor sammenheng mellom vekst og innovasjon. Dette ser ut til å gjelde de fleste bransjer. Det kan se ut som om Storbritannia har et gjennomsnittlig innovasjonsklima. Det kan imidlertid tyde på at man er noe dårligere innen områdene tilgang på finansiering, offentlige innkjøp som stimulerer til innovasjon og ferdigheter innen innovasjon.

Også vi har behov for en målestokk som måler det som er viktig i ulike sektorer og der dagens skjulte innovasjon er viktigere enn vitenskapelig basert innovasjon.

Ikke minst må vi måle det som er viktig for nettopp vår spesielle økonomi slik at våre politikere får bedre data å styre etter. Kanskje kan britenes nye indeks vise vei?