Kunnskapsrike innvandrere kan være en kilde til entreprenørskap og innovasjon. I Silicon Valley er det minst en innvandrer på gründerteamet i over halvparten av de nyetablerte kunnskapsbedriftene. Utenlandsfødte representerer om lag 10 prosent av den arbeidende befolkning. Allikevel representerer de 25 prosent av antall vitenskapsmenn og ingeniører og nesten 50 prosent av doktorgradene. De har bidratt eksepsjonelt målt i antall Nobel Priser. På enkelte ingeniør høyskoler er fire femtedeler av doktorgradstudentene fra utlandet. Det påstås at universitetenes patent søknader korrelerer med antall utlendinger.

Her hjemme er det ikke uvanlig at de nye kunnskapsbedriftene har mange internasjonale talenter i staben. Et eksempel på dette er nettleser selskapet Opera Software med 55 nasjonaliteter blant sine 350 ansatte.

Mangfold ikke alltid riktig
En gruppe som er sammensatt av personer med ulik bakgrunn vil utfordre en problemstilling fra flere sider. Følgelig er det større sannsynlighet for at man finner en god løsning. Mangfold kan resultere i nyskaping. Det er imidlertid ikke vesentlig eller noen garanti for at innovasjon oppstår. Flere innovative land, som har blant de høyeste andeler patenter i verden, slik som Syd-Korea og Finland kjennetegnes av liten innvandring og en homogen befolkning.

Mangfold gir fordeler, men også kostnader. Det kan hindre innovasjon, men kan også bidra påpekes det i et nylig utarbeidet notat fra den London baserte tankesmien NESTA.

Det tar tid før mangfold gir resultater. En utenlandsk undersøkelse viser at mangfold gir økt kreativitet og fungerer bedre det lengre teamet arbeider sammen. Fordelen ved homogene grupper er at de finner det lettere å handle raskt. Kostnadene i forbindelse med homogene grupper er langt lavere i starten. Men over tid blir de heterogene grupper mer effektive etter som de lærer seg å samarbeide og utnytte deltagernes ulike ferdigheter og synspunkter.

Mangfold må ledes riktig
Det er imidlertid ikke bare et spørsmål om tid og tålmodighet. Undersøkelser viser at i halvparten av de kulturelt heterogene gruppene ble det redusert interaksjon mellom deltagerne. Større konflikter med hensyn til løsning av oppgaven, redusert samarbeid, samhørighet og engasjement. Mangfold må ledes riktig for å sikre seg gevinstene.

Det gir ikke uttelling om ikke ulike ideer bringes sammen. I et lokalsamfunn der de ulike grupper lever atskilt fra hverandre blir det ikke kreativt. Folk med ulike ideer må finne måter å treffe hverandre på og kommunisere.

Det er en utfordring å koordinere ulikheter. Feilkommunikasjon og misforståelser er vanligere, særlig dersom ikke alle snakker samme språk flytende. Nyskaping følger ofte av kombinasjoner av ulike ideer. Dersom deltagerne i et team ikke kan kommunisere blir det vanskelig for dem å dele ideer. Ofte blir det også vanskeligere å enes om en felles retning.

Ulikt sammensatte grupper er innovative bare når de opplever et sterkt fellesskap, som felles mål, verdier, språk, prosesser eller identitet. Når mangfold ikke har slikt lim kan resultatet bli lite innovasjon, men også føre til konflikter og underminere tilliten som er en forutsetning for nytenkning.

Innvandring bidrar til kulturelt mangfold. Dette kan være verdifullt i et samfunn som står overfor kompliserte utfordringer der det er behov for kreative løsninger. Mangfold bidrar med ytterliggere verktøy, ferdigheter og synspunkter som kan brukes til å løse utfordringene.

I bedrifter hvor kreativitet og nyskaping gir stor avkastning vil man virkelig få resultater av mangfold.

Hvordan komme videre?
Vi vet for lite om hvordan innvandringsmønsteret påvirker innovasjon. For å kunne drøfte temaet trenger vi økt kunnskap. Mye av vår fremtidige velferd er avhengig av innovasjon. Det mer vi blir avhengig av innovasjon fra kreative bysamfunn det mer vil vi trenge innvandrere som kan bidra. Dette stiller krav til vår evne til å absorbere påvirkningen fra innvandrerne. Et punkt basert innvandrer system (som i Canada) i den hensikt å bare slippe inn fagfolk som er verdifulle i en tradisjonell vitenskapelig og teknologidreven innovasjon kan vise seg å være feil i en økonomi, som Storbritannia, som er avhengig av mer skjult innovasjon som i kultur, underholdning, mote, design og finans.

Kanskje det ville være nyttigere å fokusere på hva slags mangfold vi ønsker fellesskapet trenger for å dele felles mål og verdier, felles prosedyre for hva som er ”fair” behandling samt nødvendige prosesser og møte plasser der ideer kan deles og kulturer utveksles.

Et mangfoldig samfunn blir kreativt i skjæringspunktene der ulike ideer og kulturer mingler og blandes. Innvandring vil bidra til innovasjon bare når man samtidig har en politikk som promoverer samhandling og integrering. Språk er kritisk.

Vi har muligheten til å tiltrekke oss innvandrere og integrere det de kan bidra med. Dette ville gjøre oss rikere, mer kreative og innovative. For samfunnet i sin helhet vil vi i stadig større grad være avhengig av innovasjon. Innvandrerne vil kunne bli en vesentlig kilde til økt dynamikk.

EU rangerer innovasjonsklimaet i en rekke land. Også USA er med i det European Innovation Scoreboard (EIS). En konkret utfordring for oss er at i oljesektoren registreres ikke brorparten av utviklingsarbeidet som FoU fordi det defineres som for nært de daglige gjøremål. Slik innovasjon i oljesektoren er helt vesentlig for Norge.

OECD har arbeidet med å forbedre definisjonen av innovasjon i den såkalte Oslo Manualen. Fra å ha et smalt fokus på teknologi inkluderer definisjonen nå også innovasjon i tjenestesektoren og i bransjer med lav teknologi.

Tradisjonelt brukes investeringer i FoU som en indikator på innovasjon. I følge nylig gjennomførte undersøkelser representerer disse investeringene imidlertid bare 11 prosent av de totale investeringer i innovasjon. Det er det britiske National Endowment for Science, Technology and the Arts (NESTA) som har kommet frem til dette. Det er stort behov for et godt mål på innovasjon. Det vanligste og mest aksepterte mål på innovasjon relaterer seg imidlertid fortsatt til den lineære modell som tar utgangspunkt i vitenskapelig forskning og teknologi tilpasset industrien. Det som gjelder er investeringer i FoU, antall patenter og antall nyutdannede forskere og teknologer.

Storbritannia viser vei.
Ideen om å etablere en egen ”Innovation Index” ble foreslått i Storbritannia allerede i 1994 av innovasjonsenheten i Industri og handelsdepartementet. Først i 2008 i dokumentet ”Innovation Nation” fikk imidlertid NESTA i oppgave å utvikle en ny indeks basert på en bred definisjon av innovasjon. For folk som bryr seg om fremtidsutsiktene for økonomien er denne indeksen like viktig som konsumprisindeksen.

Hittil har debatten i England vært fokusert på investeringer i forskning og utvikling (FoU). Dette vil fortsatt være viktig for nasjonens økonomiske utvikling. Men Englands økonomiske suksess vil også avhenge av evnen til kommersialisering, evnen til å innovere i tjeneste sektoren og de såkalte kreative næringer. Dette krever at det satses på en rekke områder fra design til organisasjonsutvikling.

Hovedmålet for indeksen er å gi en vesentlig bredere basis for regjeringens politikkutforming. Det viktigste i indeksen er følgelig å måle de årlige investeringer i innovasjon og betydningen dette har for økonomisk vekst og produktivitet. For det andre er indeksen et verktøy for å gi en bedre forståelse av innovasjon og avspeile de forskjellige måter innovasjon finner sted på i bedriftene. For det tredje får man et mål på klimaet for innovasjon samt hvor det kan forbedres. På sikt ønsker man også å måle innovasjon innen offentlig sektor.

Arbeidet med den nye indeksen har tatt nesten to år. Pilotutgaven som nylig ble lansert viser at den private sektor i England investerte mer i innovasjon enn mange sammenlignbare land. Indeksen deler innovasjon inn i syv ulike elementer.

Rasmus Falck - Mangeårig entreprenørskaps og “business angels” misjonær i NHO.

Design
Investeringer i design har av enkelte samfunnsøkonomer blitt beskrevet som ikke vitenskapelig FoU. Design kan være et kritisk element i innovasjonsprosessen i det den spiller en viktig rolle i utviklingen av et nytt produkt eller tjeneste. Denne kategorien inkluderer også investeringer i nye tjenester og finansielle produkter.

Organisasjonsutvikling
Organisasjonsmessige forbedring gir økt effektivitet. Investeringer i denne type kunnskap er kritisk for fortsatt å være konkurransekraftig samt være i stand til å utnytte innovative ideer kommersielt.

Opplæring
I følge indeksen er investeringer i arbeidsstyrken den enkelt faktor som gir størst uttelling for innovasjon. Slike investeringer er kritiske for en bedrifts innovative kapasitet. Dette er særlig viktig for tjeneste innovasjon.

Software
Investeringer i utvikling av software og databaser gir verdifulle aktiva.

Markedsundersøkelser
Dette er helt grunnleggende for innovasjon. Å identifisere markedspotensialer for produkter påviser den fremtidige etterspørsel. Kategorien inneholder også investeringer i merkevarebygging i forbindelse med produktlansering. Begge er strategiske elementer i innovasjonsprosessen.

Annet
Investeringer i ny kunnskap i forbindelse med utnyttelse av råvare ressurser og ideer som kan rettslig beskyttes fører begge til aktiva som bedriften kan utnytte kommersielt. Disse er ofte kapitalisert i regnskapet. Dette er for øvrig den minst betydningsfulle kategori i indeksen.

I følge den nye indeksen skyldes 2/3 av produktivitetsveksten i privat sektor i årene 2000 til 2007 innovasjon. Det er stor sammenheng mellom vekst og innovasjon. Dette ser ut til å gjelde de fleste bransjer. Det kan se ut som om Storbritannia har et gjennomsnittlig innovasjonsklima. Det kan imidlertid tyde på at man er noe dårligere innen områdene tilgang på finansiering, offentlige innkjøp som stimulerer til innovasjon og ferdigheter innen innovasjon.

Også vi har behov for en målestokk som måler det som er viktig i ulike sektorer og der dagens skjulte innovasjon er viktigere enn vitenskapelig basert innovasjon.

Ikke minst må vi måle det som er viktig for nettopp vår spesielle økonomi slik at våre politikere får bedre data å styre etter. Kanskje kan britenes nye indeks vise vei?

Procter & Gamble famous for its approach on open innovation established the target that they would partner 50 percent of the company’s innovations with outsiders. They have about eighty-five hundred researchers. Outside the organization there are another 1,5 million similar researchers with pertinent areas of expertise. Why not pick their brains?

The Innovation Forum Norway is for companies that have defined innovation as basic strategy and with high ambitions within the field. The founders were Terje Sand from Brand Management Group and the serial entrepreneur Truls Berg. Truls has started ten new companies within ICT. He built “Sybase Norge” from two to 75 people in five years during the 90’s.

The next gathering in the forum will focus on the business model as an area of innovation. The widely renowned Johan Peter Paludan from the Copenhagen Institute for Future Studies will share some of his thoughts including methods and tools. Johan Peter is always on the move, giving more than 100 world-wide presentations. His publications include “The Nordic Welfare State”. He has also contributed to the production of “The Dream Society – From Information to Imagination”.

Let’s finish with Jeff Immelt from General Electric that I had the pleasure of listening to in Oslo some years ago. The only source of profit, the only reason to invest in companies in the future, is their ability to innovate and their ability to differentiate.

Have a good weekend!